Kirken er fra 1100-årene,  og er en av de best bevarte middelalderkirker i Østfold.

Gamle Glemmen kirke er en romansk langkirke i sten fra 1100-tallet. Den eksakte byggetiden for kirken kjennes ikke, men i 1982 feiret man 800-årsjubiléum med kong Olav V tilstede.
Kirken ligger i Fredrikstad kommune, på gården Glemmens grunn, ca fem kilometer nord for sentrum på et høydedrag av glattskurte svaberg, Kirkeberget.

De mindre stenkirkene i Østfold fra 1100-1200-årene er svært enkle og Gamle Glemmen kirke er en god representant for denne spesielle stilarten. Den romanske stilen (også kalt rundbuestil) er videreutviklet fra den klassiske romerske bygningskunst. I kontrast til det i seg selv meget enkle kirkebygget står det rikt utsmykkede inventaret med alter og prekestol fra 1700-tallet.

1 Bygningen

Den middelalderske stenbygningen har et vanlig rektangulært skip og et smalere og lavere kor. Kirkehuset har en grunnplan med uten rette sider og vinkler; skipet er bredere i vest, og vestmuren er skjev. Murene er ujevne og med grovt stenhoggerarbeid. Kirken er murt av rødlig granitt fra stedet, rett på fjellet. Arealet er i alt på 115 kvm med ca 150 sitteplasser. Skipet har portal mot vest og to vinduer på sørveggen. Åpningen til koret er bueformet og 185 cm bred. På sørsiden av korbuen er det på østveggen i skipet spor som kan tyde på en bred, rundbuet åpning. Det kan ha vært nisje for et sidealter. I koret er en portal mot sør og ett vindu. Vinduene og portalen i sørveggen i koret ble ombygd i 1692, vinduene ble da gjort fire ganger større enn de opprinnelig var.

Gravkapellet eller det nåværende prestesakristiet, er et tilbygg som man tror kan ha vært stedet hvor Caspar de Cicignon ble gravlagt i 1696. Han var eier av kirken da han residerte på Trosvik gård. Søren Klæboe var en senere eier av kirken. Han ble bisatt i kapellet tre måneder etter sin død i 1762. Hans enke, Alhed Buk, hadde benyttet denne tiden til istandsettelse av gravkapellet. I nord- og sørveggene på kapellet er det to små åpninger der initialene til disse to er satt inn i smijern, S K og A B. Sogneprest i Fredrikstad og Glemmen, Hans Fredrik Thams, ble også bisatt her i 1766. Gravkapellet ble gjort om til prestesakristi ved restaureringen i 1930, og det ble da satt inn enn dør i østmuren i koret. Over åpningen inn til gravkapellet finnes spor som kan tyde på at det her opprinnelig har vært et østvindu som ble gjennmurt og delvis revet ut da gravkapellet ble reist.

Klokketårnet eller takrytteren fra 1760 sitter midt på taket over skipet.  Tårnet er firkantet, og hver av veggene har en åpning med lem for. Tårnet har et pyramideformet tak som bærer et spir med kule og en vindføy. På fløyen er en innskrift; ”S KLEBOE / A BUK / ANO 1760”, som viser at tårnet ble bygget da Klæboe eide kirken. Før det hang kirkeklokken i takbjelkene under kirkens tak. Store lemmer/luker i taket sørget for at klokkeklangen ble hørt. 

Våpenhuset ble tatt i bruk og vigslet i april 1991. Arkitekt var Lars Gabrielsen. Våpenhuset er bygd i tre, er 4 x 7 meter, med midtgang og på sidene garderobe, toalett og dåpssakristi. Kirken har også tidligere hatt våpenus. I 1706 ble det satt opp et våpenhus i trevirke. Dette forfalt, og ble tatt ned i andre halvdel av 1800-tallet.

2 Eksteriør

Utvendig er murene pusset og slemmet. Takene har tidligere vært tekket med tjærebredde spon og bly, som på 1600-tallet ble skiftet ut med teglsten. Taket er nå tekket med en blanding av røde og sortglasserte tegl. Takene over skipet, koret og våpenhuset er sadeltak, mens taket over gravkapellet er halvvalmet. Tårnet og våpenhuset er malt okergule med brun belistning.

3 Interiør

Murene er pusset og hvitkalket.

Innvendig tak: Kirken har antakelig ikke hatt himling i skipet opprinnelig, men en åpen takstol, for veggene er pusset helt opp til mønet. Himlingen ble lagt samtidig med at taket ble reparert i 1618. I 1693 ble taket skiftet ut med et nytt. Da ble himlingen lagt over de store loftsbjelkene. Disse ble dekorert i 1732, med gråhvite ranker.

Gulvet er på grunn av råte blitt jevnlig reparert. Ved restaureringen i 1930 ble grunnen drenert, og tregulvet lagt på et betongdekke.

Galleriet ble bygget i 1665, og dekorert i 1732.

Pulpitur. Under galleriet, på hver side av inngangsportalen, står en innelukket stol, et såkalt pulpitur, fra 1665. Opprinnelig har det vært fire, da det også har stått to stykker ved den østre kortveggen; en på hver side av korportalen, fjernet i 1899 og 1930. Slike pulpiturer var svært alminnelige i kirkene i tidligere tider. De to ved østveggen har vært for fremtredende familier. Pulpituret på den høyre side når man går inn i kirken, var for ”inngangskoner”. Ifølge gammel skikk fikk hun først seks uker etter fødselen lov til å benytte sin vanlige plass i kirken. Hun ble etter en spesiell seremoni av presten ført ut av denne symbolske isolasjonen som det innelukkede pulpituret gav. 

4 Inventaret

i kirken forteller om en lang historie, og om hvordan kirkerommet er til ulike tider er blitt utsmykket, og forandret for å tilpasses skiftende former for gudstjenestefeiring. Fra nesten hvert av de åtte århundrene kirken har stått finner vi spor i form av inventar og utsmykning. Her følger en kronologisk oversikt:

1200-tallet (Høymiddelalder, romansk stil)

Døpefonten er fra perioden 1200-1225 og dermed kirkens eldste inventar. Den er laget av kleberstein fra Aremark. Døpefontens opprinnelige plass var ved vestveggen, like innenfor kirkedøra. Det skulle symbolisere at dåpen er inngangen til kirkens fellesskap. Avlukket (”pulpituret”) på høyre side når man kommer inn, kan ha vært et ”funtelukke” eller dåpshus. Da man gikk over til å stenke barnets hode med dåpsvannet i stedet for hel neddypping, ble det skikk å benytte et mindre metallfat/-dåpsfat som er tilpasset fonten. Et slikt messingfat ble gitt til kirken i 1677 av Niels Nielssøn Bierring og konen Appelone Iversdatter (som også gav kirken en prekestol).

Lysestaker fra samme tid som døpefonten oppbevares nå på Oldsaksamlingen ved Historisk Museum i Oslo. De to lysestakene er laget i den sydfranske byen Limoges, og er av gullforgylt og emaljert kobber.

14-1500-tallet (Senmiddelalder, gotisk stil)

Apostelfiguren til venstre for korportalen er en treskulptur, muligens av St. Tomas. Den kan også framstille en av evangelistene, for i høyre hånd holder figuren en oppslått bok. Figuren er svært slitt og medtatt, venstre hånd er revet av, med den har han båret apostelens kjente symbol vinkelhaken (et arbeidsredskap). Legenden forteller at Tomas grunnla en kirke i India. Der skal han ha bygget et palass til den indiske kongen Gundafor før han led martyrdøden. Den er datert til årene omkring 1450, og stammer sannsynligvis fra den nordtyske byen Lübeck. Detaljer i skulpturen er typiske for en kjent kunstner som virket der, Hans Hesse.

Krusifiks. Over korportalen henger en Kristusfigur som er det gjenværende av et større krusifiks. I fullstendig størrelse ville denne figuren vært for stor til den plassen den nå har. Muligens har krusifikset i katolsk tid stått på alteret. (En kopi av krusifikset slik det kan ha sett ut med armer, ben og kors er plassert på alteret i Glemmen kirke.) Kristusfiguren er skåret i ek, og er sannsynligvis fra årene omkring 1500. Kunsteksperter mener dette er et betydelig kunstverk; Sigrid og Håkon Christie omtaler krusifikset slik i verket Norges Kirker. Østfold I, s. 132: ”Skikkelsen er realistisk, et innsunket ansikt med tunge øyenlokk og halvåpen munn. Leggene er magre og kantete. Men holdningen er den idaliserte fra slutten av 1400-årene, hvor lidelsen er gitt et mildnet uttrykk.”

Klokkerstolen står på sørsiden i koret, og ryggstykket her er et eksempel på gjenbruk, med profiler og fyllinger dekorert med sengotiske foldemotiver, fra 1500-tallet.

1600-tallet (Reformasjonstid, renessanse og barokk)

Benkene er fra tidlig 1600-tall. Familiene som soknet til kirken hadde faste plasser, kvinnene til vesntre og mennene til høyre. Derfor er det knagger til å henge hattene på bare på høyre side. På noen av hatteknaggene har eierne skåret inn sine intialier og årstall: L O S 1665, 1625. I 1930 ble benkene tilpasset en bedre sittekomfort.

Lysekronen under kirkeskipets tak er sannsynlig av flamsk opprinnelse og fra første halvdel av 1600-tallet. Den er blant de eldste lysekronene fra renessansetiden i Østfold. 

Relieff fra 1600-tallet som forestiller Salomos dom. Dette nordtyske kunstverket henger på nordveggen i koret, og viser kong Salomo i midten under et draperi, omgitt av kvinner og soldater. Historien bak bildet kan leses i 1. Kongebok kap 3, vers 16-28.

Antependiet eller alterforstykket ble i 1997 gitt av Gamle Glemmen kirkeforening. Motivet er aks og korn, som er hentet fra et gammelt antependium fra andre halvdel av 1600 - årene, som er oppbevart på Norsk Folkemuseum. Kunstneren, Brith Leidalen, Råde, har vevet dette vakre antependiet.

1700-tallet (Opplysningstid, rokokko)

Votivskipet. "Votiv" er egentlig et latinsk ord og betyr takknemlighetsgave. Det kan være gitt som en takk fordi man var hjulpet ut av et livsfarlig forhold. Skipet som henger i kirken er et ”smekkert lite orlogsskip” en fullrigger, med malt årstall 1707.

Alteret. Kirkens første alter som omtales dateres til 1617. Dette ble fjernet før 1664. Den altertavlen som vi har i dag er fra 1708 og er gitt av den irske adelsmannen Thomas Mainwaring Arthur på Nygaard (d. 1737) og hans hustru Deborah Bromley, som senere ble eiere av kirken. Spor av begges våpenmerker kan man se på alterets konsoller. Alteret har to malerier, korsfestelsen og nattverden, i portalformet innramning med rik treskurd. Toppstykket med lammet er et av de vanligste symboler på Kristus. I den kristne kunst er dette sett som offerlammet. Strålekransen under med de hebraiske bokstavene betyr Jahve. Det er et navn på Gud, hentet fra Det gamle testamentet. Den vanligste oversettelse er: ”Jeg er den jeg er”.  På hver side har altertavlen to engler som også er symboler. Engelen med kors og kalk kjennetegner den kristne tro, engelen med søylen i hånden forestiller standhaftigheten. Alteret er sannsynligvis er svensk arbeid, de frittstående figurene på fløyene og bruken av den tangaktige akantusformen er karakteristisk for svenske treskjærere. Altertavlen ble restaurert i 2009/10.

Alterringen er også antakelig fra 1700-tallet, og er formet som et rektangel med dreide små søyler (balustre) og åpning for presten foran.

Prekestolen ble gitt i gave i 1731 av oberst Christian Ulrick Hausmann og hans frue Sophie Reichau som residerte på Trosvik. I fronten av prekestolen er givernes adelsmerke skåret ut. Fort med danebrogsløven for Hausmann og ørnen for familien Reichau. Prekestolen er laget av den fremragende billedhugger og treskjærer Torsten Ottersen Hoff (1688-1754). Den skal være det tidligste regence-acantus-arbeidet vi har i Østfold. (Regence er en overgangsstil mellom barokk og rokokko, i Norge regnes regencen fra 1720 til -50. Karakteristiske motiver er symmetriske dekorbånd og slanke bladformer, begge deler finnes på prekstolen.) Prekestolhimlingen er fra samme tid, med de samme akantusrankene. På undersiden sol og due. Den første prekestolen i kirken var en gave fra Niels Nielssøn Bierring og Appolone Iversdatter i 1665, den er nå oppbevart i Kirkestua.

Prestestolen i en nisje bak alteret er en veggfast benk med rikt utskåret rygg; fra andre halvdel av 1700-tallet. Dette var prestens hvileplass før gravkapellet ble gjort om til sakristi (i 1929/30, da ble det satt inn dør her).

Det er to kirkeklokker fra Olsen & Nauen. De er henholdsvis fra 1885 og 1964. Inskripsjonen på klokken fra 1964 er: ”Gi akt på Herrens ord ” Jeremia 2,31. ”Min røst går ut for å kalle og samle om ord fra Gud”. Den andre klokken har følgende ord: ”Der er en sabbatshvile tilbage for Guds folk.” Hebreerbrevet 4,9 ”Over graven bølge mine toner ud. Minde støvets børn om liv hos GUD."  Tidligere hadde kirken en klokke gitt av genralmajor J. C. von Cicignon på 1690-tallet. Da den nye Glemmen kirke ble innviet, ble denne klokken overført dit. (Her revnet klokken under bruk, og ble omstøpt i 1878, og så helt ødelagt ved kirkebrannen i 1944. Etter brannen ble restene av denne og en annen klokke samlet og sendt til klokkestøperen og brukt til de nye klokkene som kom på plass i 1949.)

1900-tallet:

Orgelet er et mekanisk pipeorgel av Conrad Christiansen fra 1963. Det har 9 stemmer og er et lite Bach-orgel. Det tidligere orgelet ble gitt til Fredrikstad Museum.

Prosesjonskorset er malt og gitt av ikonmaleren, Hæge Aasmundtveit. Trearbeidet er utført av Ingvar Sandvik. Korset ble første gang tatt i bruk Palmesøndag 1997.

5 Historie

Mye tyder på at stedet for Gamle Glemmen kirke også har vært et religiøst sentrum i førkristen tid. Kirken som ble satt opp på slutten av 1100-tallet fikk navn etter gården der den ble bygd, og senere fikk hele sognet dette navnet. Glemmen var eget kirkesogn til etter Svartedauen, men fra 1426 var Glemmen anneks til Tune kirke, og så tillagt Fredrikstad i 1685. Den ble menighetskirke for Glemmen forstad i 1723. Kirken har vært i privat eie i tidsrommet 1723-1851. Gamle Glemmen kirke var sognekirke for Glemmen og Kråkerøy inntil den nye Glemmen kirke ble bygd i 1853. Gudstjenestene ble da overført til den nye kirken, og den gamle lite brukt. I 1882 ble Fredrikstad sognekall delt, og Glemmen ble igjen et eget kirkesogn slik det var 450 år tidligere. Men den gamle kirken førte en passiv og avstengt tilværelse, herredsstyret i Glemmen overveide å gi kirken til Fortidsminneforeningen, ja sågar å rive kirken for å spare vedlikeholdsutgifter ble drøftet. Da folk i distriktet samlet inn penger til en kirkeklokke som kunne brukes ved begravelser, understreket herredsstyret at plasseringen av en ny klokke ”ikke skal være til hinder for hel eller delvis riving av kirken”. Hele 13 av de middelalderske stenkirkene i Østfold led en slik skjebne. 

I 1929-30 ble kirken imidlertid restaurert, og kom igjen i regelmessig bruk som annekskirke. Kirken ble gjenåpnet 31. mars 1930 av biskop Johan Lunde. Fra 1. januar 1974 ble distriktet rundt kirken opprettet som egen menighet og gitt spesifiserte grenser. Gamle Glemmen fikk da eget menighetsråd og egen kirkebokføring. Gamle Glemmen kirke er i dag sognekirke for en befolkning på ca 4000 mennesker i Gamle Glemmen menighet, med gudstjeneste hver søn- og helligdag.

De første fire århundrene til den gamle kirken hører til middelalderen, og dermed den katolske kirkes tid i Norge. Om kirken i denne perioden, er det mer å lese her.